Tips 1
Snakk om barndommen din
Din egen barndom har mye å si for hvordan du blir som forelder. Tenk gjennom og snakk om oppveksten din, og hva du vil, og ikke vil gi videre til ditt eget barn.
Tenk gjennom din egen barndom. Skriv ned hva du vil gi videre, og hva du ikke vil gi videre til ditt barn. Del det du har skrevet med partneren din, jordmor, lege eller noen på helsestasjonen.
Barnets hjerne er ikke ferdig utviklet ved fødsel. Det betyr at det skjer en stor utvikling de første årene av barnets liv. Denne utviklingen er helt avhengig av tilstedeværelsen til de nærmeste omsorgspersonene.
Dere som foreldre sørger for mat, trøst og andre behov kroppen har, men også for trygghet, omsorg og stimulering som gjør at barnet lærer å gi uttrykk for egne følelser. Barn søker og knytter seg til de som gir trygghet og omsorg, og i første del av livet er samspillet med trygge voksne helt avgjørende.
Barnehjernen er programmert for samspill med andre, og barn kommuniserer fra de er født. I starten handler det om at barnet gråter, mens voksne forsøker å finne den rette måten å hjelpe på. Som nybakte foreldre vil dere etter hvert forstå hva barnet trenger når det gråter. Det kan for eksempel være mat, søvn eller kos og nærhet. Møter du barnet ditt med blikkontakt, vil det gradvis delta mer i samspillet gjennom bruk av smil, blikk, lyder og kroppsbevegelser. Etter hvert som månedene går vil samspillet bidra til at det utvikler seg ulike former for tilknytning mellom barnet og de voksne.
Behovet for å bli tatt vare på, vist omsorg og utforske verden, er sentralt hos alle barn. Derfor er det viktig for barnets utvikling at det tidlig knytter seg til stabile og trygge voksne. Nære relasjoner har stor betydning for hvordan barnets hjerne utvikler seg. Disse båndene mellom barn og voksne bygger på et godt samspill, og barn skaper ulike bånd til ulike voksne. Foreldrerollen handler derfor på mange måter om å håndtere både egne og barnets behov og følelser.
Alle som blir foreldre har med seg erfaringer fra egen barndom og oppvekst, på godt og vondt. Dersom du ikke selv ble møtt med trygghet og et godt samspill av de som skulle passe på deg, kan det påvirke hvordan du håndterer foreldrerollen. Slike negative erfaringer kan gjøre deg sårbar for å gjøre det samme mot ditt eget barn. Det kan også gjøre det vanskelig for deg å møte barnets behov for nærhet og kontakt, eller du kan få tanker om å bruke vold. Dersom du har det slik eller ser at partneren din sliter, er det veldig viktig at du får hjelp og veiledning til å reflektere over og bearbeide egen barndom.
Barn trenger trygghet og omsorg. Manglet du det i egen oppvekst, kan dette være vanskelig å gi videre til egne barn. Snakk om det, så blir det lettere å forstå hvordan barndommen har påvirket deg.
Innholdet på denne siden er utviklet i samarbeid med psykologspesialist Anders Dovran og psykolog og fagansvarlig Stian Tobiassen, begge ansatt på Stine Sofie Senteret.